NYGAARD) : : KRISTIANIA 1. HENRIK WERGELAND. El FOLKESKRIFT. FORLAGT AV H. NYGAARD). n u. Henrik Wergeland i. II. Noreg fyre 1. III. Studentdagar 2. VI. Aandsvokster 3. VII. For fridom og sanning 6. IX. For folkemagt og norskdom 7. X. Ny- vokster 1. XIII. Siste strid og dikting 1. XIV, Etterverknad 1. I. Logen ifraa. den elden han kveikte, lyser som ein varde for dei norske. Ljos og fager som den fram- . Han hadde eit par armar som kunde. Og han sparde seg ikkje. Gentagne gange stikker det af i long shots – m. Om den dansende anden sats hedder det at den 'viser hen til syd. Salg af nye, antikvariske og brugte b Brazil: Parada de Amor: Denmark: Dansende hjerter: Italy: Il paradiso delle donne: Netherlands (alternative transliteration) Lente, lief en leed in london. Han kunde. vera hardhendt nok, baade mot dei han var glad i og dei han. Det var mykje av eit barn i denne sterke kjempa. Den fine vesle munnen liksom bad for seg. Dei blaae. augo myste fram bak brillene. 1949; 1948; Arrangementet var. Bedste mandlige hovedrolle: Michael Falch. Flamberede hjerter af.Den breide haka var i grunnen sterk. Det som levde i han, det fengde dei. Var han heime i farsgarden og kom i tri byks set- . Var han ute i gilde og var . Hugen hans var open som eit. For han hadde ei grenselaus. Han var sorgtung med den som gret. Og han ikkje. berre syrgde eller gledde seg; medhugen hans dreiv han. Difor vann han seg mange. Men likso braasint som han var, likso braa kunde. I slutten paa 1. 83. Herman Foss, for han tenkte det var Foss som. Den som var med og stridde for . Han gjorde til sanning det som han i ungdoms- . R! Hvo kan hade. ved Majens Himmelbryst? For han saag. kor mykje her var aa verja og berga. Han vart ein hev- . Noreg. Han sette fyrelogene for mest alt fram- . Me kann ikkje fortelja framvoksteren til mest ei einaste. Henrik Wergeland i upptake. Han veik ikkje tilbake for noko krav, naar. Carl Johan og venskapen for Sverik var smaating. Noreg maatte faa raa for seg sj. Smaagiitane. den gongen tykte mest dei laut ropa hurra, berre dei saag. Norskt maatte dei tala paa teatre; norskt maal. So heilrent var det. Etter hans dagar hev det norske folke meir. Han saag det som bonderne sj. Han hadde ikkje. full greie paa alle dei nasjonale emna; men dei grodde i. Og. han saag noko anna som heller ikkje bonderne saag: prinsip- . Bondestyre var ikkje nok for. Og difor kom han til aa. Men han skyna at det einaste folke- . Den hadde han i tankane i alt det han. Men um fruktene ikkje kom, . Difor rakk han so langt. Han er eit megtigt vitnemaal um leva. Ikkje for det at han raadde. Det var lyrisk diktar han. Men i dikte aatte han ein rikdom som ingen annan. Det han saag, eller. Hugen hans var som eit ny- lende, der det voks tette. Og det var ikkje berre. Det var djupe tankar og. Det er ei veldig, ei. Og ein kann fylgja. Men han kjende kringum seg blaastcren fraa aands- . So vart. live hans sidan eit trottigt str. Men all den rikdomen. Og det. gjekk seint aa vinna seg upp att. Uaar kom gong paa gong. Aar etter aar gjekk. Bernt Anker. Det. Ikkje for det. at det ikkje kom b. Laga vers og fylla nyaarshefte. Schwach vart. rekna millom dei ypparste diktarane, kvi skulde daa Andreas. Olsen eller Hans Th. Jamsides med. slikt dreiv dei paa med drikkeviser og l. Alt ihop var berre etterherming. Romantikken tok me. Oehlenschl. Hjaa Maurits Hansen dessmeir . I naturvitskap maa ein nemna med . Keilhau og astronomen Christopher Hansteen. Keilhau var alt tidleg i 2. Maurits Hansen (1. Det ypparste som kom fraa Noreg i desse. A^. Abel . men um ein so ikkje reknar med at han skreiv sitt beste. Det som. fekk mest verd for kultur- arbeide vaart, det var dei filosofiske. Niels Treschotv ; for han hadde kjent i seg det fri- . Europa. og han hadde evne til aa tenkja dei nye tankane um att paa. Men i grunnen var det fyrst gjenom. Henrik Wergeland, at Treschow naadde fram til folke sitt. Wergeland st. Den gamle. Han. var ikkje av det ringaste slage den kulturen som alt paa. Absalon Pederss. Men fyrst paa 1. Det var ikkje noko under. Ludvig. Niels Henrik Abel (1. Heile den frigjeringa i. Wessel, Claus. Fasting, Gerhard Sch. Slik ei motsetning. Men det var tvo ting som gjorde. Noreg enn andre stader. Fyrst. var det det, at yverklasse- kulturen her i lande ikkje berre. Det andre og det vigtigaste var det. Han var ikkje berre eit laagare og. Den norske bonderetten l. Difor hadde han og ei . Heimen sin tufta han paa gamall grunn. Me. kann i den norske bondeheimen fylgja prydkunsta fram fraa. Det var det som. vart den store fyreloga for framgangsarbeide i lande, aa sona. Fraa fyrsten var det helst bonde- . Men etter kvart som. Alt tidleg paa i. Det er eit merkelegt vitnemaal um. Krave var aa. koma tilbake til naturlegare liv og samfund, og for dette. Noreg, og den vart ei livsmagt i dei strenge. Det var den fyrste. Men det var eit varsl um det som skulde koma, at. Ein ser korleis det alt ifraa 1. Og det var det. same som strid; for naar det kom til stykke, vilde ikkje. Edvard Storm (1. 74. Daa var alt Henrik Wergeland med og la seg upp i. Men i kultur- arbeide elles. Hans Hanson kalla i 1. Joha. 7i Storm Munch, systerson til Edvard. Storm, gav ut fraa 1. Men i 1. 82. 5 kom ein ung norsk student. Rudolf Keysey, og bad sellskape um pengar til aa koma til. Island for aa l. Dei gamle rasjonalistiske prestane. Daa Maurits Hansen i 1. Det er mykje uegte i desse h. Det var ikkje noko meisterverk; men. Difor var det eit storhende. Waldemar Thrane i 1. Det var. i kyrkjelive. Det var den fyrste store r. Men det knytte prestar og l. Men alt dette syner oss med same. Og so sterke magter som. Denne striden. kom til aa fylla heile det 1. Men han hev ikkje vore faafengd. Her hev vore ein aandeleg friksjon her i. Og tru um ikkje den frik- . Men det er eit merkelegt hende, at her i Noreg. Waldemar Thrane (1. Det fyrste sette er dei som hadde barn- . Welhaven (fodd 1. Henrik Wergeland og A. Her hev me mest alle dei mennerne som var med. Noreg fraa 1. 83. Han var den aandelege merkesmannen. Det er mest ikkje. Og endaa naar me strider for sj. Namne skulde med retten vore. Verkland; for det heiter . Han er ein med dei. Der budde Olav. Jonsson Verkland paa 1. Eldste sonen heitte Nils; men han gav. Ein bror hans. som heitte Lasse, gifte seg med ei gjente fraa Lindaas i. Nordhordland, . Men med denne nye posten gjekk det. Hosanger- presten. So vart. det strid, og endaa baade bispen og prosten gav klokkaren. Halvor Lassesen paa slutten leid seg og sa. Han. freista seg fyrst som bryggjar og kj. Ho var. dotter til klokkaren i Lindaas, og . Han kom paa. skule i Bergen, og han synte so gode evner, so snilde folk. Wergeland gav han. Og daa var det ikkje under, at han var baade tiltak- . Han fekk tidleg i seg eit djupt hat til danskevelde. Og difor var det det fyrste han tok seg fyre. Han eggja mykje folk paa. Han fekk eit gr> 'sjelegt sinne imot. Eidsvoll, for han vilde ikkje ha danskcprinsen til. Sverik; men etter- . Det var utferdshug i dei bonde. Alt fraa han var liten, dr. Han kjende alltid rotfeste sitt i. Ho var ei fin Kri- . Paa. morsida var ho av den gaaverike skotske kj. Det var daa rett ei mangfaldig blodblanding som kom. Nikolai Wergeland og Alette. Thaulovv. Han fekk namn etter mor- . Og. det er sant : han var som eit dikt som sigla for fjukande. Men det laag hardt arbeid i. Det var ikkje berre rabl som hadde skapt. Det var mange sterke magter som hadde lagt. Det var reglar etter dei nye. Rousseau og tysken Campe hadde sett. Det galdt ikkje lenger um aa sn. Etter. den grunnlova voks Henrik Wergeland upp, og den hev ein. Det var storm- . fulle aar, dette; ufredstiderne med det eventyrlege kaperlive. Live rulla seg. upp som eit fargerikt spelstykke for vesle Henrik, og han. Han sat i. teatre og saag mor si spela med i spanande stykke, eller. Han strauk. ikring uti skog og mark og fekk dei fyrste tankane um dulde. Alt prenta seg fast i. Han var med. og sigla den lange, seine vegen aust med s. Her. kom han liksom midt inn i hjarta paa sj. Eidsvoll vart ein heilag stad for tanken hans. Han kom til aa elska sj. I Vorma og Andelva rodde han og sumde han, og. Han var rundt paa gardane. Tynsaak og Styri og alle dei andre, og allstad var han. Han vart glad i dette trauste, noko. Heime i prestegarden. Lisbet Marie, som f. Og hugen. leika so vide hjaa den kaate guten. Men so tok han sin mun att, naar han var. Heime kunde han finna mangslags b. Endaa las. han visst ikkje so f. I heile den. tida han gjekk paa latinskulen, laante han ikkje med seg. Det. vigtigaste var 3 band med ferdaskildringar, helst ifraa . Straks tok han til aa teikna. Han var so glad i desse teikningane, so han mange. Det var helst Ludvig Holberg og. P. Han las riddar- romanane av Walter Scott og Mau- . Hansen og andre, og so skreiv han . Han las Ossian. (i dansk umsetjing), den visesamlinga fraa Skotland som 6o. Europa til aa gjeva gaum. Wergeland dikta minst eit par. Ofte sette han inn vers i. Men det som han skreiv i skuledagane. Han hadde elles hjelp til. Jens Aubert, tri aar eldre enn han sj. Henrik Wergeland budde dei fyrste Kri- . Akerhus festning hjaa general Aubert. Men, som far hans segjer um han, . Den fridomen han der- . Han stod seg passe godt. Kri- . stiania var ein smaaby endaa den gongen, ikkje fullt so stor. Bergen dessmeir; der budde snautt 2. Sedene var i det. So kann ein tenkja seg koss det. Jeg slog mig til ligestemte Kammerader, d. Dette Commerce- Collegium eller rettere. Bureau for gale Streger bestod af meget Faa, og ingen uv! Ja, han smurde heller paa. Det kunde vel vera innpaa 3. Me ser at. ein dag utpaa hausten 1. Og eit par veker etter vart eit par. Werge- . land, . Og studentane fraa 1. Ein kann finna i politib. Men den mannen som tidast er. Frederik Georg Lerc. Jie, student fraa 1. Han var fyrstemannen i. Han budde i skule- . Wergeland og vart ein av dei. Han kjende i seg eit vel- . Samfunde ikring han. Ein maa daa heller mest undrast paa at Wergeland. Og det var. det som berga han, at han hadde sterke hugmaal av eit. Han var begejstret af Libera- . F. Ingen har elsket Almuen saa oprigtigt som han, ingen har s. Han grublede stedse paa, hvorledes han kunde gavne, og hvor. Lejlighed dertil, der gjorde han det med Kraft uden at frygte eller. Hindring, uden Beregning af Fordeel eller Tab paa sin Side. I. 1. 82. 5 havde hans Fader sat ind for ham i Sparebanken ca. Maden bliver mig bitter i Munden ved at vide saa. Elendighed; jeg synes ikke jeg har Ret til at spise mig m. Han var ogsaa selv i sit hele Udvortes og sin. Levemaade simpel og tarvelig. Pynt og Kostbarheder i Kl. Tog i nogen Tid Undervisning i Voltigeren. Bad, sv. Det er naturligt, at H.
0 Comments
Leave a Reply. |
Details
AuthorWrite something about yourself. No need to be fancy, just an overview. ArchivesCategories |